torsdag 2. juli 2009

Kjølige Kenya (men heldigvis bare været...)

Den som trodde det var stress i FN tok skammelig feil. To dager på jobb, og jeg har vel strengt tatt gjort...ingenting. Det skyldes at veilederen min er bortreist og ikke kommer tilbake før onsdag og ingen andre vet helt hva det er meningen at jeg gjøre. Fikk en bunke m papirer som jeg skulle lese, og der sitter jeg og venter på bedre tider. Egentlig er det ganske greit, litt rolig start, blir litt kjent med folk og prosjektene, men håper det ikke er sånn for lenge. Skal på opplæring på mandag, og i morgen er det fredag, og da går vi visstnok klokken to så skal nok få fyllt tiden.

Jeg regner med at neste uke bringer med seg et litt høyere tempo, men når jeg ser på de andre praktikantene er jeg ikke for sikker, det er mye kaffe og lang lunsj. Man tilbringer visst helgene med enten å reise på tur eller drikke alkohol hvis man er i byn (visstnok har de ansatte en egen tax-free shop der de selger billig alkohol). Har blitt invitert på to fester i helgen, så får vi se hva som skjer....

Kenya er ganske kjølig, det var en stor kontrast fra Bergen og solvarme. Her er det overskyet og temperaturen er ikke noe å skyret av. Det ligger mellom 15 og 20 grader. Våknet i natt og frøs! Skulle tatt med meg en dyne fra IKEA, for de eneste de har her koster 1000 kroner (og det er de billigste), så det er utelukket. Holder meg til ullpledd.

Bor ganske greit, det er litt gammeldags møblement, men det er kjøkken/stue, soverom og bad. Har alt jeg trenger og god plass. Eneste stress er at jeg bare kan ha varmtvanstanken på når jeg bruker den og det tar en time å varme den opp (litt kjipt hvis man viul dusje om morgenen), men hvis det er det verste jeg har å klage på er det ikke så gale....

Hadde en strålende flytur hit, fikk en norsk venn på flyet som jobbet i Matahare slummen. Han inviterte meg åp 4th of July feiring og det hele, men jeg fikk nr hans bakpå svineinfluensa-lappen hans og den måtte han levere i passkontrollen og siden han hadde visum og ikke jeg (og køen tok en evighet) forsvant han på den andre siden. Så et øyeblikk hadde jeg en venn utenfor FN, men jeg mistet ham. Men tror nok ikke det blir problem å få venner, skal lage middag med noen andre praktikanter i dag.

Ellers blir det vel litt sightseeing i byn i helgen, må jo se hva Nairobi har å by på. Ryktene sier at det i utganspunktet ikke er en by på skrive hjem om, men at den har sine gode sider også.

Jeg tror dette blir fantastisk, og jeg gleder meg til å se hva de neste månedene har å by på! Men først og fremst gleder jeg meg til å møt veilederen min Jossy. Har hørt masse bra om ham, og ryktene sier at han reiser mye rundt og gjerne tar med praktikantene sine... Det virker forresten som om det overhodet ikke er noe problem for meg å bli lenger, så jeg krysser fingrene for å bli her en stund.

Og mamma: jeg har kjøpt en strykejern, så jeg går ikke på jobb i krøllete klær.

1 kommentar:

  1. Hei Linn!
    Jeg fulgte jo med på bloggen din for en stund siden, men nå hadde du løpt litt fra meg med alle reisene dine. Glad for at jeg har kommet ajour igjen, og jeg er herved trofast leser. Om det er "dype refleksjoner fra det store utland" eller detaljert informasjon om kroppens mekanismer for å kvitte seg med avfall, så foretrekker jeg trolig det siste.
    - Hilsen Rannveig.

    SvarSlett