Jossy er på plass; endelig!

Så har jeg møtt veilederen min; Jossy. Han er en liten, festlig mann med godt humør, og jeg tror vi kommer til å gå godt overens. ”I want you to design for me a sustainable development plan for an informal area in Bukoba, then you can use your skills as an architect as well. We will make a time schedule for you, and then you must go there as soon as possible to get the feel of the place.”

Bukoba er en by med ca 100 000 innbyggere som ligger ved Lke Victoria i Tanzania, og UN-Habitat har bistått kommunen med å lage en overordnet plan for hvordan de ønsker at byen skal utvikle seg over de neste ti årene. Store deler av befolkningen bor i uplanlagte områder som mang
ler vann, elektrisitet, drenering, veier etc. En del av den overordede planen er at disse skal oppgraderes og regulariseres , og det er et av ti sånne områder jeg da tydeligvis skal designe.....

Jossy spurte om jeg skulle være der tre måneder, og da jeg sa jeg ønsket å være til jul sa han bare; ”you can stay as long as six months” (maks lengde på et praktikkopphold kan vare) så den ser ut til å være grei.

Har hørt fra flere at Jossy er en bra mann, og det var flere som kommenterte at han lar praktikantene sine være med på turer, det er det ikke mange som får. Jeg hadde håpet at jeg kunne få være med en gang eller to, men jeg hadde ikke regnet med at han ville planlegge å sende meg til Tanzania etter fem minutter. Han nevnte også et prosjekt i Kampala, i Uganda, som jeg kanskje kunne være med på i tillegg, så dette kan bli spennende!

Tirsdag var jeg på middag hos noen av de andre praktikantene, og det var en utrolig kjekk kveld. Fikk det beste måltidet jeg har spist siden jeg kom til Nairobi og drakk rødvin (litt mye med tanke på at det var tirsdag, men det er tydeligvis rimelig normalt). Og i gaar var jeg på konsert med min norske venn fra flyet som jeg fant igjen. Så det sosiale begynner å falle på plass litt etter litt.

En ting som er ganske merkelig er at av de jeg har blitt kjent med til nå, er det bare noen veldig få som kommer til å være her til jeg drar. De fleste jeg har blitt kjent med forsvinner i august eller september, så man må hele tiden bli kjent med nye mennesker. Det er sånn det blir på et sted der det er mange praktikanter som glir gjennom og mange bare er tre måneder. Det er ikke alle land som har egne stipend man kan søke for å finansere et praktikantoppold i fn, og da må man betale selv og det kan bli dyrt...

Nairobi er dyrt, eller man kan finne begge ekstremene av prislisten. Jeg bor på toppen; FN, gated communities, portvakter, shoppingsenter og masse penger på taxi. Eller man kan ta matatu (koster 3 kroner) handle på det lokale markedet og kjøpe klær på klesmarkedet. Tror jeg skyter på en mix av de to.

Det er ganske merkelig å måtte ta så mye taxi som man må her. Man skal ikke gå noen steder etter det er blitt mørkt, og man skal heller ikke ta matatu, så da gjenstår taxi. Heldigvis har jeg fått meg en taximann som jeg kjenner litt. Har kjørt med ham et par ganger, og nå er jeg ”his customer”, og da har han sluttet å ta fullt så stive priser. Da jeg skulle på middag tirsdag ville det tatt meg 15 min å gå, men i stedet ringte jeg en taxi som kom og hentet meg, noe som føles litt absurd. Det ville nok gått å gå fint siden jeg bor i det området jeg bor i, men jeg tar ikke sjansen.

Det er en god uke i Nairobi, det er kaldt, jeg er kjempeglad jeg tok pysjmasbukse med, og vurderer å investere i et ullpledd til. Men i dag skinner solen, livet er bra og i morgen skal jeg paa guidet tur i matahare slummen...